Mixing og mastering er (i utgangspunktet) svært intellektuelle prosesser, der det ultimate målet er å fange lytterens hjerte. Selv om du behersker din valgte DAW og ulike signalprosessorer, er det den stor utfordring å skape en effektiv kobling mellom hjerte og hjerne. Det er imidlertid ikke umulig, og jeg har en «metode» som jeg har brukt i det siste for å gjøre denne utfordringen litt mindre krevende.
 
Balanser mixen først!
Sett på din «intellektuelle hatt» og gå gjennom prosessen med å balansere mixen din. Start med en kjapp, omtrentlig balansering av lydvolum og følg på med panorering og fininnstilling av volum mellom de forskjellige instrumentene. Dette er et felt som mange nybegynnere sliter med. Ta deg tid og finn ut hvor mye forsiktig panorering kan gjøre for mixen din.
 
Prosessering – sikt på «perfekt» her…
Jeg vil ikke gå inn i tekniske detaljer på dette området da det blir for omfattende for dette blogginnlegget. YouTube har for øvrig mange gode tutorials og tips. I mitt tilfelle begynner jeg alltid med korrigerende EQ for å kontrollere eventuelle resonansfrekvenser – jeg demper også bredere frekvensregister, om de uønsket trigger påfølgende kompressorer. Deretter, avhengig av instrumentet, legger jeg på én eller to kompressorer. Etter dette er det tid for litt “fargelegging”, ved hjelp av EQ etter eget valg. Én til to multiband-kompressorer kan erstatte alle disse og gir mer kontroll. Saturation plug-ins kan også være ønskelig, og påvirker lyden ganske forskjellig alt etter hvor du plasserer dem i signalkjeden.
 
Automasjon:
Dette kan være en tidkrevende affære, avhengig av sangen (og bandet / musikerne) du mixer for. Begynn med volumautomasjon og prøv å få et mest mulig balansert resultat. Ikke tenk så mye på «highlighting» eller ornamentering – tenk balanse. Gjør også basic panoreringsautomasjon her.
 
Hjerte og sjel
Ta en pause fra miksen, minst en time; gå så tilbake og hør gjennom mixen flere ganger uten å gjøre noen tilpasninger. Ta ytterligere 5 min pause lytt igjen, denne gangen med hjertet. Hva føler du? Har du noen kroppslige reaksjoner? Hva savner du? Jeg prøver å tenke abstrakt – lukker øynene og forestille meg farger, mønstre, lys og former. Hvilke farger mangler, bør noen av dem være sterkere. Puster og pulserer miksen din som du ønsker det, er det instrumenter og/eller performances som trenger å fremheves, hva trenger å skinne, og når? Er miksen for soft? Trenger den mere punch? La følelsene dine lede deg. Ikke vær redd for å eksperimentere og stol på ørene dine mer enn verdiene på signalprosessorene. Gå på panoreringseventyr – go crazy med filtre og forvrengning – få bus-kompressorene dine til å puste i skjønn harmoni. En god miks skal trigge følelsene dine. Den “perfekte miksen” kan imponere dine stereofile venner, men hvis den ikke beveger deg, er det i beste fall en teknisk øvelse. Ved hjelp av denne tilnærmingen kan du gjøre mesteparten av dine kreative og følelsesmessige beslutninger på et i utgangspunktet stabilt og velbalansert fundament. Det har hjulpet meg, kanskje det kan hjelpe deg også?
 
Frank